–ADHD er en av de hyppigste tilstandene vi ser i psykisk helsevern for barn og unge, og man regner at forekomsten av ADHD i barnebefolkningen er mellom 3 og 5 %. ADHD er en tilstand som kjennetegnes av vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, motorisk uro og impulsivitet i en grad som er mer uttalt enn hos andre i samme alder og på samme utviklingsnivå. Følgende tilleggskriterier må være oppfylt for diagnosen: symptomene må medføre nedsatt funksjonsnivå og gi problemer i hverdagen, vanskene må ha vedvart i mist 6 mndr. og debutert i barnealder. Vanskene må være tilstede på minst to ulike arenaer (som feks. hjemme, skole, sosialt med venner) og vanskene skal ikke skyldes andre tilstander eller sykdommer (utviklingshemming, autisme, psykose, depresjon, mani, eller reaksjoner etter traumer).
Utredning: Det finnes ingen blodprøve eller enkelt test som gir diagnosen. Utredning av disse vanskene krever derfor en bred kartlegging. Ved diagnostisering baserer man seg på utviklingshistorien, symptomer i ulike situasjoner og grad av funksjonsnedsettelse. Til hjelp i dette arbeidet er ulike intervjuer og skjemaer, samt innhenting av informasjon fra skole/andre arenaer i tillegg til samtaler med barnet og familien. Det er viktig å utelukke andre psykiske og fysiske årsaker til symptomene som også kan forekomme ved andre tilstander. Som en del av utredning gjøres også en medisinsk undersøkelse for å utelukke kroppslig årsak. Det kan være behov for tester av feks. evner og språk. Om dette tidligere er gjort feks. på skole PPT innhentes dette etter samtykke
Behandling: Det skal alltid gjøres en individuell vurdering av hvilke tiltak som er nyttig for hver enkelt person med ADHD. Vanligvis er det bruk for flere tiltak samtidig. Hvilke tiltak det er behov for vil være avhengig både av barnets alder, symptomenes utforming og påvirkning i hverdagen og barnets og familiens behov. Formidling av forståelse av barnets vansker til barnet selv, foreldre, skole og evt.andre er grunnleggende for at barnet skal få en god utvikling. Ofte er det behov for tilrettelegging for vanskene hjemme og på skole, rådgivning om rettigheter/ stønader i forbindelse med diagnose. Annen ikke-medikamentell behandling som kognitiv terapi (hos eldre ungdom), bruk av tekniske hjelpemidler (feks. påminnere), kostholdsfokus, fysisk aktivitet bla. Mange barn med ADHD kan også ha tilleggsvansker som trenger behandling og det er viktig å huske på at barnets og familiens behov forandres etterhvert som barnet blir ungdom, i tillegg til at også symptomenes utforming endres med alder. Medikamentell behandling har vist god effekt (sentralstimulerende medikasjon effektivt hos 60 -70%) på ADHD symptomer og ansees som trygt. Utprøving av medikament tilbys derfor som en del av behandlingen ved moderat til sterk grad av ADHD.