Angst

Angst er en annen vanlig tilstand vi ser hos barn og unge. Ulike former for angst/frykt er vanlig og forbigående og det vil ikke være behov for behandling. Dersom symptomene blir uvanlig sterke og langvarige kan det være behov for hjelp. Det kan være separasjonsangst, angst for sosiale situasjoner, angst som kommer som anfall, generell angst eller fobier. Symptomer på angst kan være fysiske som hodepine, magesmerter, hjertebank, søvnløshet eller klamme hender/svette, vansker med pust. Atferden kan være preget av rastløshet/uro eller tilbaketrekning, irritabilitet, perfeksjonisme. Tankemønsteret kjennetegnes av bekymringstanker- og verstefallstenkning, og mange spørsmål om «hva hvis…». Det kan være vanskelig å konsentrere seg. Det kan gi funksjonstap som skolevegring og unngåelse av sosiale situasjoner eller forsinket utvikling av selvstendighet og utvikling av depressive symptomer.

Utredning: bred kartlegging og grundig utviklingshistorie og hvordan symptomene har utviklet seg. Samtaler med barnet/ungdommen og foreldre, standardiserte intervjuer og spørreskjema. Kartlegging av grad av angst. Utelukke kroppslig sykdom som årsak til symptomene.

Behandling: For lettere angsttilstander er det utviklet gode behandlinger som brukes i skolehelsetjenesten, helsesykepleier og psykologer og leger i førstelinjetjenesten. Mer alvorlige angsttilstander henvises til spesialisthelsetjenesten. Behandlingen består i samtaler og informasjon om tilstanden. Kognitiv atferdsterapi med eksponeringsøvelser har vist seg særlig nyttig. Foreldreinvolvering i behandlingen kan gi bedre effekt. Medikamentell behandling er kun aktuelt ved svært sterk angst og alltid i kombinasjon med andre tiltak. https://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/ulike-typer/angst/ Behandling: For lettere angsttilstander er det utviklet gode behandlinger som brukes i skolehelsetjenesten, helsesykepleier og psykologer og leger i førstelinjetjenesten. Mer alvorlige angsttilstander henvises til spesialisthelsetjenesten. Behandlingen består i samtaler og informasjon om tilstanden. Kognitiv atferdsterapi med eksponeringsøvelser har vist seg særlig nyttig. Foreldreinvolvering i behandlingen kan gi bedre effekt. Medikamentell behandling er kun aktuelt ved svært sterk angst og alltid i kombinasjon med andre tiltak.

hhttps://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/ulike-typer/angst