Om meg
Jeg er født i 1968, oppvokst i Telemark, bodd i Bergen siden 1987, men noen få avstikkere til Trondheim, Harstad, Finnsnes og Lund i Sverige. Gift og har 3 voksne barn. Akkurat nå dessverre ingen dyr, men savner det. Jeg lar meg lett engasjere av alt mulig, noe som gjør det så spennende å møte alle de ulike barna og ungdommene som kommer til meg.
Jeg begynte på medisinstudiet i Bergen 1987, Turnustjeneste i Harstad og Finnsnes i Troms 1994-1996. Deretter et år på Bergen legevakt, før jeg begynte på BUP Åsane, Haukeland universitetssykehus i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri. I løpet av spesialiseringen har jeg jobbet på psykiatrisk akuttpost for ungdom, på seksjon for stemningslidelser ved Sandviken sykehus og på barneklinikken. Fra 2007 har jeg vært overlege ved BUP Åsane, seksjonsoverlege fra 2014 til 2019. Sittet i inntaksteam og arbeidet med vurdering av henvisninger og prioritering.
Jeg har en psykodynamisk grunnforståelse, og gått 2 av 3 år på videreutdanning i psykodynamisk terapi med barn. Jeg har også en 2 årig videreutdanning i kognitiv atferdsterapi med barn og unge.
I forbindelse med videreutdanningen i kognitiv atferdsterapi skrev jeg fordypningsoppgave om kognitiv terapi for ungdom med ADHD. Som overlege har jeg hatt ansvar for veiledning av flere leger i spesialisering og har en videreutdanning i veiledningsmetodikk.
I Åsane var jeg aktiv i utforming og arbeid i utredningsteam for barn/ungdom som var henvist med spørsmål om ADHD ved BUP Åsane.
Fra 2012 har jeg ca 2 ganger pr. år holdt og videreutviklet opplæringskurs om ADHD for foreldre til barn som har nylig fått diagnosen. Sammen med Forandringsfabrikken har jeg vært medansvarlig sammen med leder, for utviklingsarbeidet «mitt liv-psykisk helse» som har som mål å bedre psykisk helsevern for barn og unge og at de unge møtes på en bedre måte. Nå i vår har jeg begynt i 1 årig videreutdanning i emosjonsfokusert terapi.
Den største delen av mitt arbeid har likevel vært utredning, behandling og oppfølging av barn og unge som er henvist pga psykiske utfordringer, og samtaler med deres familer. Som en integrert del har også vært behandling med legemidler når det har vært behov for det, og samarbeid med andre deler av helsetjenesten.
