Når barn og ungdom har det vanskelig kan dette arte seg på ulikt vis. Vanskene kan være knyttet til uro, konsentrasjon og oppmerksomhet, tristhet, spisevansker og selvskading, vansker med håndtering av følelsesmessige reaksjoner som sinne og engstelighet, tilbaketrekning, uforklarlige sanseopplevelser (hallusinasjoner) og vansker med virkelighetsoppfatning eller vansker i sosialt samspill. Det kan være barn som opplever eller har opplevd traumer, mobbing eller overgrep, eller levd i andre typer belastende situasjoner over lang tid, og der dette har gitt reaksjoner. Noen av vanskene tenker vi kan ha utgangspunkt i en biologisk sårbarhet, andre mer miljøbetinget eller begge deler.
Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Psykiske lidelser brukes som betegnelse når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt, som ved feks. depresjon, angst, ADHD osv. Diagnosene er beskrivende, og sier ikke noe om årsaksforhold (bortsett fra traumerelaterte lidelser). For at man skal fylle kriterier for en diagnose må et «sett» av symptomer foreligge. I tillegg må man ha et tap av funksjon av en viss grad, og andre årsaksforklaringer skal være vurdert og disse må vært vurdert til å ikke forklare vanskene. Mellom 15 og 20% av barn og unge i Norge har iflg Folkehelseinstituttet nedsatt funksjon pga. psykiske vansker, Ca. 8% av barn og unge vil ha så mange eller alvorlige symptomer at de fyller kriteriene for en psykisk lidelse.